bensigvald.com
 
 Til forsiden Ben-Sigvald DMB Dugneberg Underholdning Linker Sosialkanalen                  

Underholdning

 

:D

Den svarte jakken hang innerst i butikken, høyt oppe på veggen. Den hadde snart hengt der i et halvt år. Først kostet den to tusen kr, så atten hundre, senere femten hundre, og nå var den kommet ned i elleve hundre.

Kjartan hadde sett på den mange mange ganger. Han hadde tatt seg i å gå inn i butikken bare for å se på jakken faktisk. Men han kunne bare ikke ta seg råd til den syntes han. Han hadde snart ikke mer igjen på konto, og enda var det to måneder igjen av semesteret. Han hadde allerede måttet kutte ut kjapp middag på Burger King, og lagte heller nudler og ris hjemme. Jakken var helt svart, men noen tøffe røde striper over skuldrene, og på ermene. Inni hadde den et for som glinset. Det var en haug med knapper og glidelåser på den, som fikk den til å se veldig viktig ut. Kjartan kunne jakken utenat.

Enda en husleie å betale. Og så kinopengene som han fortsatt skyldte Grethe. De måtte han betale snart. Selv om han ikke hadde lyst, for maken til håpløs date hadde han ikke vært borti før. På forelesningene hadde Grethe virket grei og søt. Og stille. Men han kunne ikke tatt mer feil. Dessuten hadde hun dårlig ånde. Det hadde han kjent under filmen, hver eneste gang hun hveste ett eller annet i øret hans, mens han prøvde å konsentrere seg om det som skjedde foran dem. Men det verste var at hun lo hele tiden, av alt mulig. Bare han åpnet munnen lo hun. Han hadde ikke tall på hvor mange ganger i løpet av  kvelden han hadde sjekket om smekken var åpen, for noe måtte det jo være. Men hun var tydeligvis bare dum.

I det han rundet hjørnet på varehuset kikket han inn gjennom vinduet slik han alltid pleide. Han kunne akkurat se hvor jakken hang. Men i dag var den nede. Midt på gulvet stod en gutt og en jente, og gutten prøvde hans jakke! Kjartan fikk panikk. Han skulle til å gå videre men ombestemte seg, og gikk inn i butikken. Han hørte jenta si at den var fin, men viss han ville ha den, måtte de vente til neste dag, når lønningen kom. Kjartan kikket på noen slips som var til salgs. Noen minutter etterpå var jakken på veggen, og gutten og jenta ute av døren. Litt etter var Kjartan borte ved jakken. Først klappet han litt på den. Så tok han den ned. Han prøvde den på, den var akkurat så bra som han visste den ville være. Det var hans jakke, definitivt. Uten å tenke seg mer om tok han jakken forsiktig under armen og gikk til kassen. Han trakk kortet og såg en annen vei mens beløpet ble trukket av kontoen hans. Nei, han trengte ikke pose, han kunne ta den rett på seg.

Kjartan småsprang hjemover. Han følte seg fryktelig varm. Han tok snarveien under stillaset ved nybygget. Der holdt de på å male nå. Dessverre stod ti liter spannet med gulmalingen litt for langt ute på kanten av stillaset.