bensigvald.com
 
 Til forsiden Ben-Sigvald DMB Dugneberg Underholdning Linker Sosialkanalen                  

Underholdning

 

:)

I det han skulle til å gå på bussen, syntes han at han hørte noen rope på han fra andre siden av gaten, men han valgte å overhøre det. Det var sikkert bare innbilning tenkte han. Men da han hadde satt seg ned på setet, kikket han likevel over veien, og der på andre siden stod Rannveig fra parallell klassen med matteboken hans og vinket. Bussen begynte å kjøre før han rakk å vinke tilbake. Neste dag da han kom på skolen låg  matteboken på pulten hans sammen med en lapp. Han kikket rundt i klasserommet, men det var visst ingen som hadde lagt merke til verken boken, lappen eller han. Det såg ut som om lappen var klippet til av et fint papir, det var ikke bare en avrevet bit av et linjeark som var det vanlige når noen skulle skrive lapper på skolen. Den var sirlig brettet sammen to ganger, slik at den dannet et fint kvadrat. Han lurte litt på om han skulle måle den med linjalen, men han nøyde seg med å tippe at lappen hadde en grunnfalte på 25 kvadratcentimeter i sammenbrettet tilstand. Han skulle akkurat til å begynne å regne på hvor mange kvadratcentimeter lappen ville ha i utbrettet tilstand, men så var det heldigvis en stemme inne i hodet hans som ropte: "Hallo, skal du åpne den lappen, eller skal du foreta en obduksjon av den først?" Læreren kom inn i klasserommet og slapp bunken med innleveringsbesvarelsene på kateteret med et smell. Han hadde brukt mange år på utvikle en teknikk som gjorde at han fikk det rette autoritære smellet, uten at noen av besvarelsene forskjøv seg eller falt ut av bunken. Det var to jenter som skvatt av lyden i dag også, så det betydde at teknikken satt enda. Han smilte, men bare for seg selv.
På lappen stod det: "Hei Krister, jeg fant boka di i klasserommet vårt i går, jeg tok den med hjem så ingen skulle ta den. Jeg rettet noe du skrev på side 247 som ikke stemte. Ha en fin dag! Rannveig"
Krister fant ut at han måtte spisse blyanten litt. Resten av timen følgte han ikke med, det trengte han ikke heller, for han hadde selvfølgelig alt rett på innleveringen, og derfor trengte han ikke å høre på lærerens forslag til løsninger.
Klokka elleve tok han matpakka med seg på biblioteket. Det var så greit å gjøre det på onsdager. Han satte seg i "Leksekroken", rett under det laminerte arket som fortalte at her kunne man bare gjøre lekser,  og at viss man var vekke mer enn tjue minutter, mistet man retten til plassen. Han satte seg ved bordet. Ingen andre var i "Leksekroken". Noen gutter satt i netthjørnet og studerte anatomi. Men ikke den typen som de var pålagt i forhold til plakaten over pcene. "Bare for søk i forbindelse med skolearbeid! Max 20 minutter om gangen!"
Han la penalet pent opp på bordet og tok fram engelskbøkene. Matpakken la han til høyre for penalet. Han var ikke så sulten enda. I det han skulle til å lese om Mr Brown from Chester som likte å spille dart, kom Rannveig inn i biblioteket. Hun stoppet opp og så seg fort omkring, før hun begynte å gå mot Leksekroken. Mr Brown from Chester følte han ikke klarte å holde på Kristers oppmerksomhet lengre. Krister kremtet forsiktig i tilfelle han måtte si noe snart. Rannveig satte seg på andre siden av bordet, og sa hei. Krister sa "hrmgf" og  så "hei". Rannveig spurte om han fant boka, og Krister sa at det gjorde han, og at det var ok gjort av henne å ta den med. Og at det ikke var han, men hun som hadde boken i fjor som hadde skrevet feil på side 247. Rannveig sa at de hadde et stykke om Mr Brown til i morgen, som hun skulle pugge gloser til. Mr Brown smilte fra bildet i boka. Krister sa at det skulle han også. "Kanskje vi skal spørre hverandre da?" foreslo Rannveig. Det var en god ide syntes Krister. Ti minutter senere visste Krister hva småkaker og barkrakk het på engelsk. Det ringte inn til neste time. Rannveig sa hun måtte gå, de hadde ikke fritime nå. Hun pakket sammen tingene sine og gikk. Men da Krister var alene, oppdaget han at han hadde en penn ekstra. Den var rosa, med små stjerner på. Han gledet seg til siste time var over.