:)
|
|
|
I det han skulle til å gå på bussen, syntes
han at han hørte noen rope på han fra andre siden av gaten, men han
valgte å overhøre det. Det var sikkert bare innbilning tenkte han. Men
da han hadde satt seg ned på setet, kikket han likevel over veien, og der
på andre siden stod Rannveig fra parallell klassen med matteboken hans og
vinket. Bussen begynte å kjøre før han rakk å vinke tilbake. Neste dag
da han kom på skolen låg matteboken på pulten hans sammen med en
lapp. Han kikket rundt i klasserommet, men det var visst ingen som hadde
lagt merke til verken boken, lappen eller han. Det såg ut som om lappen
var klippet til av et fint papir, det var ikke bare en avrevet bit av et
linjeark som var det vanlige når noen skulle skrive lapper på skolen.
Den var sirlig brettet sammen to ganger, slik at den dannet et fint
kvadrat. Han lurte litt på om han skulle måle den med linjalen, men han
nøyde seg med å tippe at lappen hadde en grunnfalte på 25
kvadratcentimeter i sammenbrettet tilstand. Han skulle akkurat til å
begynne å regne på hvor mange kvadratcentimeter lappen ville ha i
utbrettet tilstand, men så var det heldigvis en stemme inne i hodet hans
som ropte: "Hallo, skal du åpne den lappen, eller skal du foreta en
obduksjon av den først?" Læreren kom inn i klasserommet og slapp
bunken med innleveringsbesvarelsene på kateteret med et smell. Han hadde
brukt mange år på utvikle en teknikk som gjorde at han fikk det rette
autoritære smellet, uten at noen av besvarelsene forskjøv seg eller falt
ut av bunken. Det var to jenter som skvatt av lyden i dag også, så det
betydde at teknikken satt enda. Han smilte, men bare for seg selv.
På lappen stod det: "Hei Krister, jeg fant boka di i klasserommet vårt
i går, jeg tok den med hjem så ingen skulle ta den. Jeg rettet noe du
skrev på side 247 som ikke stemte. Ha en fin dag! Rannveig"
Krister fant ut at han måtte spisse blyanten litt. Resten av timen følgte
han ikke med, det trengte han ikke heller, for han hadde selvfølgelig alt
rett på innleveringen, og derfor trengte han ikke å høre på lærerens
forslag til løsninger.
Klokka elleve tok han matpakka med seg på biblioteket. Det var så greit
å gjøre det på onsdager. Han satte seg i "Leksekroken", rett
under det laminerte arket som fortalte at her kunne man bare gjøre
lekser, og at viss man var vekke mer enn tjue minutter, mistet man
retten til plassen. Han satte seg ved bordet. Ingen andre var i
"Leksekroken". Noen gutter satt i netthjørnet og studerte
anatomi. Men ikke den typen som de var pålagt i forhold til plakaten over
pcene. "Bare for søk i forbindelse med skolearbeid! Max 20 minutter
om gangen!"
Han la penalet pent opp på bordet og tok fram engelskbøkene. Matpakken
la han til høyre for penalet. Han var ikke så sulten enda. I det han
skulle til å lese om Mr Brown from Chester som likte å spille dart, kom
Rannveig inn i biblioteket. Hun stoppet opp og så seg fort omkring, før
hun begynte å gå mot Leksekroken. Mr Brown from Chester følte han ikke
klarte å holde på Kristers oppmerksomhet lengre. Krister kremtet
forsiktig i tilfelle han måtte si noe snart. Rannveig satte seg på andre
siden av bordet, og sa hei. Krister sa "hrmgf" og så
"hei". Rannveig spurte om han fant boka, og Krister sa at det
gjorde han, og at det var ok gjort av henne å ta den med. Og at det ikke
var han, men hun som hadde boken i fjor som hadde skrevet feil på side
247. Rannveig sa at de hadde et stykke om Mr Brown til i morgen, som hun
skulle pugge gloser til. Mr Brown smilte fra bildet i boka. Krister sa at
det skulle han også. "Kanskje vi skal spørre hverandre da?"
foreslo Rannveig. Det var en god ide syntes Krister. Ti minutter senere
visste Krister hva småkaker og barkrakk het på engelsk. Det ringte inn
til neste time. Rannveig sa hun måtte gå, de hadde ikke fritime nå. Hun
pakket sammen tingene sine og gikk. Men da Krister var alene, oppdaget han
at han hadde en penn ekstra. Den var rosa, med små stjerner på. Han
gledet seg til siste time var over. |
|