bensigvald.com
 
 Til forsiden Ben-Sigvald DMB Dugneberg Underholdning Linker Sosialkanalen                  

Dugneberg

Attraksjoner Katter

 Grillkvelder

           

 

Katter på Dugneberg

Det har alltid, med unntak av to måneder våren 2001, vært katter på Dugneberg. De har to viktige funksjoner, holde vekke mus og andre skadedyr, og skape en lun og trivelig atmosfære. Vi skal her presenterer noen av kattene som har satt sitt preg på Dugneberg, fra 1979 og fram til i dag.
 

Blacky var den første klassikeren som kom til Dugneberg. Hun kom sammen med søsteren Kvitlabb, fra Håvik, i 1985. Hun er en av de kattene som har levd lengst på Dugneberg, selv om hun utvilsomt var den som vandret mest også. Hun hadde en stund kontroll over store deler av Liknes, og residerte opptil flere andre steder enn Dugneberg, i lengre perioder. Spesielt når hun skulle ha unger, forsvant hun lenge av gangen, og kom først hjem når ungene og hun selv, ble tvangsendt hjem i en pappeske, per sykkel. Selv om hun altså hadde kontroll over store områder, slet hun, spesielt de siste årene, med å ha kontroll over Dugneberg, og det var nok en viktig årsak til at hun valgte å få unger i trygge omgivelser, vekk fra selve Dugneberg. Blacky omkom i trafikken under uklare omstendigheter.

Kvitlabb var søsteren til Blacky, og levde i skyggen av storesøsteren. Hun var også svakelig av seg, og tilbrakte det meste av tiden med å sitte på en trekloss ved hovedinngangen til huset. Det ble aldri registrert at hun foretok utvandringer, antagelig passet hun "fortet", mens Blacky var ute på oppdrag. På grunn av sin svakelighet og det faktum at hun var veldig sjenert, døde Kvitlabb som gammel jomfru, og fikk aldri noen unger.

Streken kom en tid etter Blacky og Kvitlabb, og var helt kvit, med en grå strek mellom ørene. Hun og Blacky dannet etter hvert et effektivt team, der de samkjørte produksjonen av unger, og fordelte oppgavene slik at den ene passet de små, mens den andre vandret. Streken flyttet over veien de siste årene, og var bare kortere perioder på hjemmeopphold. Hun og Blacky deler antagelig rekorden på antall vellykkede kryssinger av riksvei 47, men det var nettopp denne veien som også ble Streken’s bane til slutt. Av de mange ungene til Streken var det to som fikk leve videre, nemlig Snøhvit og PrikkiPrikk.

Snøhvit var kjent for sine øyner, som ikke var helt samkjørte. Det ene var større enn det andre, og det gav han et morsomt utseende. Han var ellers helt kvit, med unntak av noen uker etter at han kom hjem fra en av sine vandringer. Han hadde da øyensynlig vært borti en tønne med tjære eller lignende, og det såg ut som han hadde kvit skjorte og svarte bukser.
Det kan trekkes sterke paralleller mellom Snøhvit og PrikkiPrikk og søstrene Blacky og Kvitlabb. Også i denne konstellasjonen var en hjemme, mens den andre vandret. Snøhvit vandret mye, men, mens Blacky vandret østover, drog Snøhvit i vesterled, altså i retning havet. Vi vet ikke så mye om disse vandringene. Men hun var vekke betraktelig kortere perioder av gangen enn Blacky. Snøhvit ble en morgen funnet død i nabohagen. Obduksjonen indikerte naturlig død, da det ikke ble funnet skader på han.

PrikkiPrikk var bror til Snøhvit og altså sønn av Streken. Han var en svakelig katt og holdt seg innenfor en liten radius av tunet. Han var som resten av familien helt kvit, med to grå prikker mellom ørene. Derav navnet, som går for å være et av de mest velklingende. Den var også en av de mest kjælne kattene som har bodd på Dugneberg i senere tid

Fra venstre: Blacky, PrikkiPrikk og Kornelius

Angor var en grå skogskatt med loddog Kornelius en pels, som ble hentet inn til Dugneberg fra Ådland. Han huskes utvilsomt best for sitt aggressive humør. Han kom mens Blacky’s velde var på topp, men etter hvert som han vokste til, ble det en maktkamp mellom de to, som Angor vant. Dette er en viktig årsak til at Blacky startet med å føde ungene på andre gårder. De siste årene vandret han likevel en god del, og han flyttet i realiteten til slutt vekk fra Dugneberg. Han hadde et anstrengt forhold til mennesker også. Dette skyldes hans lille uvane med å helt umotivert og uten forvarsel hoppe på armen til folk, for så å klore og bite det han var katt for. Ben-Sigvald ble selv utsatt for dette enkelte ganger. Likevel hadde de to et godt forhold. Spesielt godt husker man at Angor elsket å sitte på skulderen til Ben-Sigvald når han syklet eller akte på akebrett. Den siste perioden av Angors liv vet man lite om, og han ble aldri gravlagt etter sin død, fordi han aldri ble funnet. Historiene vil derfor ha det til at han fortsatt er i livet, men alle fakta og fornuft taler for at han for lengst har sagt farvel til denne verden.

Kornelius var den første av to gule katter som har oppholdt seg på Dugneberg. Han kom som innvandrer i 1992, og var snart en populær katt. Det var mange stygge fighter mellom Angor og Kornelius, men etter hvert som Angor vandret mer og mer, roet det hele seg. Kornelius huskes best for sine klatrekunster, og det var han som først oppdaget den geniale veien opp til altanen, over morelltræet. En rute som i alle år senere er blitt brukt av kattene på Dugneberg, til deres store glede, og husets beboeres fortvilelse. Kornelius døde også på RV47.

Stompen er antagelig den aller mest populære og kjente katten på Dugneberg gjennom tidene. Den dukket plutselig opp en torsdagskveld i februar 1994. Da den kom, manglet den værhår på ene siden av fjeset, og halen var det bare en stump – derav navnet – igjen av. Den hadde en iøynefallende gulfarge, og et meget godt lynne. Som Kornelius hadde den også gode klatreferdigheter. Fra den kvelden den kom, og til han døde, bodde han fast på Dugneberg. Han var også kjælen, og vel den katten som tilbrakte mest tid på altanen. Også Stompen måtte gjennom noen runder med Angor, men han bet godt fra seg, og fikk etter hvert enevelde over Dugneberg. Stompen ble dessverre aldri gravlagt på gravplassen.



Viss du ser nøye etter på bakenden av katten, 
skjønner du kanskje hvorfor den fikk navnet Stompen

Tassmus ble hentet inn som kattunge til Dugneberg i anledning DimSing samlingen i 1996. Den var en klassisk blanding av hvite og svarte farger, og i grunnen en veldig typisk katt. Han ble etter hvert god venn med Stompen, og de funket godt sammen som team. Tassmus ble også "tatt av veien", i en altfor ung alder.

Teo kom som avløsning, da Stompen gikk bort, i 1998. Han var også en helt vanlig katt, og holdt seg for det meste hjemme. Han ble en veldig god venn med Oliver, som kom året etterpå. Disse to funket veldig godt sammen.

 Oliver var som sine to forgjengere en kvit svart helt vanlig katt. Yndlingstedet var vinduskarmen utenfor kjøkkenet. Spesielt under middagen. Han døde vinteren 2001.


Tassmus

Sommeren 2001, kom det igjen katter til Dugneberg, etter at det for første gang i historien hadde vært kattefritt på gården. Foreløpig heter den svarte broren Janosh, mens søsteren har fått navnet Kattinka. Noen har bestemt seg for at navnene skal uttales Klatre og Balanse, men det er altså ikke helt korrekt. 

Den ene av kattene døde dessverre med vinteren 2002.



Ludvig er den siste katten som kom til Dugneberg. (Oppdatert høsten 2003)  Han ble straks umåtelig populær, og det var den helt til den ble overkjørt. Omstendigheten rundt Ludvigs død er myteomspunnet og svært omdiskutert.

Utenom disse kattene, har det vært en bråte andre, som ikke har satt så tydelig spor etter seg. Vi nevner navn som Roy, Albert, Tigergutt og Kjettå.