2006 - Nytt år med nye muligheter

Ett nytt år er i gang, og i nyttårshelgen ble Birsemüseli-banen åpnet for trafikk igjen etter noen måneders trafikkstopp. Det er blitt hentet inn ett helt nytt dansk motorvognsett, som på sikt skal omlakkeres til DBB sine farger. Ellers gikk helgen med til utbedring av diverse problemområder.

Det har dessverre ikke skjedd så mye på anlegget i det siste, men ett av DBB sine motorvogner har blitt forsøkt omlakkert i det nye designet som alt materiell på denne banen skal ha på sikt. Ikke helt vellykket prosjekt i denne omgang, men målet er å lære seg å gjøre det skikkelig på sikt.

I tillegg har DMB fått sin egen materielldatabase, med en fullstendig oversikt over alt av rullende materiell, der hver vogn har sin egen vedlikeholdslogg.

Prosessen startet med å tegne sporplanen på WinRail, ett pc program som er laget for dette formålet. Jeg benytter Piko A skinner på dette prosjektet. Som på resten av anlegget ligger traseèn på tre ulike nivåer. Etter å ha funnet en tilfredsstillende løsning, testet jeg ut traseèn i 1:1 for å avdekke eventuelle feil og potensielle konflikter.

Deretter begynte arbeidet med selve modulene. Jeg har benyttet litt vel grovt og tungt tremateriell, årsaken til det var at jeg ønsket å holde kostnadene nede ved å bruke materiell som jeg hadde tilgang på fra før. Det første jeg gjorde var å lage en detaljert tegning av modulene, deretter saget jeg til alle delene, det ble i overkant av 40. Alt ble skrudd sammen med skruer istedenfor å bruke spiker, noe som for meg letter arbeidet, og gir bedre resultat. Det var et veldig arbeid å få satt alt sammen, men desto mer tilfredstillende når jobben var gjort og resultatet ikke ble altfor ille.

To nye løsninger er på plass, etter tips fra andre. Det første er at jeg fra nå av skrur modulene sammen med vingemuttere, for å forsikre meg om at de kommer helt inntil hverandre og ikke forskyver seg. Bilde nedenfor.

Den andre enkle løsningen gjør det lett å kunne ta av og på bordben. Kort fortalt går det ut på at man tar to klosser som er like brede som bordbenet og montere slik at avstanden mellom dem er like stor som bredden/lengden på bordbenet. Den ene klossen høvler man så ned noen millimeter, slik at den er litt smalere enn bordbenet. Så skrur man på en solid kryssfinerbit med to skruer i den "største" klossen. Deretter fester man en vingemutter gjennom den tynneste klossen og finerbiten. Nå kan man stikke bordbenet opp i mellom klossene, og deretter teite til med vingemutteren for å holde benet på plass. Enkelt og genialt! Se bilde nedenfor.


 

Neste steg i prosessen nå er å montere på plass fundamentet som sporene skal ligge på, og å sparkle og male utsiden av modulene, slik at de ser litt ok ut.

Arbeidet med de nye modulene er kommet ett lite stykke videre. På anlegget er det tre ulike spornivåer. Jeg har fått skrudd sammen to kasser som skal stå løst oppå de to største modulene, slik at nivå 0 ligger på selve modulen, mens nivå 1 og 2 monteres på de løse kassene. Tanken bak denne løsningen er at det skal være lettere å flytte modulene som ellers ville blitt veldig klumpete og tunge. Kassene holde på plass av hjørnestolpene på de nederste modulene, som er så høye at de "fester" kassene når disse tres over, og holder dem på plass. En helt enkel løsning, som ser ut til å fungere.

Rampen som skal ta togene opp til det øverste nivåene ble montert i dag. Etter mye tenking kom jeg fram til at jeg ville prøve å lime delene sammen. Å skulle skru rampen sammen hadde krevd mye mer tid og tålmodighet enn det jeg hadde tilgang på i dag. Som bildet viser står nå hele rampen og tørker over natten med press på, så får vi se om dette holder, eller om det må mer enn trelim til for å holde den på plass.

Jeg monterte også på plass en liten skinnebit i dag, som blir liggende vanskelig til, og derfor måtte festet før jeg jobbet videre med denne modulen. Jeg har valgt en ganske simpel løsning på sporfundamentet, først, en sponplate, så ett lag med belegg som brukes under parkett, og så en korkstrimle. Jeg satser på at det skal være fundament nok, og at korken og belegget tar unna en del av støyen. Men jeg tror nok ikke togene klarer å smyge seg helt lydløst gjennom tunnelene med denne løsningen.

Endelig er de første kassene kommet inn i varmen. Nå har jeg fått lagt på underlag og skinner på det som skal bli den nederste vendesløyfen. Jeg har også fått montert på sporvekselmotorer, og lagt opp det meste av kablingen. Boksen som skal ta seg av vendesløyfeproblematikken er også på plass. Jeg har isolert skinneblokkene slik at det senere eventuelt kan monteres inn tilbakemeldingssystemer som kan indikere om det befinner seg tog på de ulike skinneblokkene som man ikke kan se i vendesløyfen.

Så langt ser det ut som det har fungert greit å lime enkelte av de mindre delene på plass istedenfor å spikre eller skru. Det er først og fremst på de øverste nivåene på modulene at dette er gjort. Her fikk satt på plass det meste av rammeverket for landskapet.

Jeg har fortsatt seriøse planer om å sparkle og male utsiden på modulene, men ser at det er like greit å vente med dette til jeg er sikker på at alt er satt sammen slik jeg vil ha det. Jeg har allerede måtte slå inn noen ekstra spiker enkelte plasser.

Det var ikke tid til å teste noe ut før jeg måtte avslutte. Neste "tenkeprosjekt" er nå å finne en god løsning for kontroll av modulene.

Noen dager til er tilbrakt med de nye modulene og ting går framover. Nå har jeg fått lagt opp alle ledningene på modulene. Det er veldig greit å få dette unnagjort før det kommer for mye annet på modulene. I tillegg er den øverste vendesløyfen kommet på plass. Nå gjenstår det bare å få lagt skinnegangen på plass på rampen mellom de to øverste nivåene.

Jeg prøvde meg fram med å legge kjøreledning i den øverste vendesløyfen. Det var ganske vanskelig, da det er litt for lavt mellom skinnegangen og noen av bærebjelkene for rampen som går over sporet. Dette prosjektet må jeg fortsette videre med neste gang. Kjøreledningen kommer ikke til å bli strømførende, siden jeg kjører digitalt.

Jeg har lagt ballast på den delen av dobbeltsporet som ligger utenfor tunnelen på det nederste nivået. Jeg blandet sammen forskjellig ferdigkjøpt ballast, og grus som jeg har silt på forhånd, for å få den rette fargekombinasjonen. Dette dobbeltsporet er en nybygd høyhastighetslinje, derfor valgte jeg en lys og "ny" ballastgrus som ikke var så brun som det som er vanlig på eldre sportraséer. Først malte jeg skinnegangen med rustfarge. Jeg passet på å tørke av skinnetoppen før malingen tørket slik at det ikke er maling på den delen av skinnen som togene tar opp strøm fra, altså oversiden. Når malingen hadde tørket, la jeg ut ballasten med hjelp av en spiseskje og en tørr liten kost. Når jeg var fornøyd med hvordan grusen låg, sprøytet jeg over med en vannsprøyte, før jeg forsiktig sprøytet på en blandning av hvit lim, vann og Zalo, ved hjelp av en stor sprøyte uten spiss. Jeg var ekstra påpasselig i sporvekslene, slik at ikke jeg ikke limet fast de bevegelige delene der. Når alt hadde tørket ble resultatet ganske bra.

Jeg monterte også opp noen moderne betongmaster til kjøreledningen, siden dette altså er en nybygd jernbanelinje.

Ting går sakte men sikkert framover. Etter mye kluss og ett par turer i tenkeboksen i forhold til kjøreledninger på skyggestasjonene, er jeg endelig kommet så langt at alt er på plass, og modulene kunne få bein å stå på. Det kjennes godt å få ting opp fra gulvet, nå er det lettere å arbeide videre med de elektriske koblingene og dippeduppene som skal monteres.

Jeg er også i gang med å vurdere om hele anlegget skal pcstyres, så en del av tiden går med til å utrede denne saken.

Det ble også tid til en rask tur innom Haugaland Modelljernbane klubb sin utstilling i Haugesund. Her fikk ett av motorvognsettene til DMB prøvekjørt seg.

Seks dager arbeid på rad har gitt resultater. Nå er de nye modulene endelig implementert i det gamle anlegget, med midlertidige overganger. På modulene mangler det nå bare å koble opp sporvekselmotorene, litt maling, og selvfølgelig å få på plass ett flott landskap. Tunnelinngangen på nederste nivå ble flyttet over på endemodulen, noe som gav store forbedringer både visuelt og rent praktisk.

Mye av uken har gått med til å utbedre det tekniske på anlegget. Blant annet har kontrollsentralen fått en sårt tiltrenkt opprydding i kabelsalaten, og en oppgradering av koblinger, som forhåpentligvis sikrer bedre driftssikkerhet.

Det har også blitt foretatt en god del småjusteringer på anlegget, spesielt på skinnegangen, men det gjenstår en del flikking, det vil si, sånn blir man vel aldri helt ferdig med uansett.

30. november kunne endelig banen gjenåpnes for trafikk, med godt oppmøte av ansatte og gjester ble banen testet ut, med overraskende godt resultatet. Juletrafikken er nå reddet. Banen er nå ikke lengre en rundbane, men en punkt-til-punkt bane, med vendesløyfer i begge endene.

For å få ting til å henge sammen er en midlertidig versjon av Dugneberg stasjon satt opp.

Alt i alt er jeg meget fornøyd med framskrittene som er gjort, og det ser ut som om de nye modulene lever godt opp til forventningene.

Midlertidig stasjon på Dugneberg på midterste nivå.
Antagelig blir denne delen av anlegget den neste som "oppgraderes"